Terapiridning i media

Sissel Thorson Falch – Den firbente fysioterapeuts hjelper

Skrevet av Magnus Hattestad Jensen og Nina Elisabet Haukeli.
Publisert i bladet Mensendieck nr. 1 2013.

Vi befinner oss på en høyde ikke lange spaserturen fra Oslo sentrum, omgitt av vakker gammelskog og store sletter og en behagelig ro. Ved en innhegning møter vi en gris i porten som hilser oss kort velkommen. Vi får vite at han heter Bacon, han går fritt rundt omkring blant de andre dyra som er bak lås og slå. Eller delvis bak lås og slå. Det viser seg etter hvert at mange av de tobeinte og firbeinte til tider er mer eller mindre på fri fot innenfor portene. Høner, haner, påfugler, hester, kuer, griser, kaniner, geiter og sauer. Det slår meg hvor kort tid det tar før fascinasjonen for dyr har brakt oss alle ut av det profesjonelle øyemed vi egentlig er her for, og inn i en tilfeldig frydefull lek med dyra.

Leken og gleden og spontaniteten gir en følelse av ro og behag, en flyt. Ikke ulikt kvalitetene til det man i andre settinger vil kalle god terapi.

Vi klarer motvillig å rive oss løs fra den frydefulle leken, til dyras kortvarige skuffelse, og fortsetter oppdagelsesferden inn noen dører, opp noen trapper, inn noen flere dører. Det lukter nytt trevirke i den gigantiske ridehallen vi etter hvert kommer til, selv om den er fylt av ryttere og hester og en instruktør som later til å ha god kustus på både hest og tilhørere.
Vi blir stående noen minutter og følge de konsentrerte rytterne i noe som kan minne om en slags synkronridning, men vi har ennå ikke funnet det vi leter etter, så vi fortsetter opp en trapp til og igjennom et kontor med historie på veggene og gammelt rideutstyr. Så kommer vi inn i en kafe og her finner vi det vi har lett etter. Foran oss står en gråhåret dame, med energiske øye og et hjertelig smil.
Sissel Thorson Falch driver EKT rideskole hvor vi befinner oss. Hun har levd nær dyr hele sitt liv, men hesten har alltid hatt en sentral plass. Hennes farfar kjøpte i sin tid de første Shetlandsponniene i privat eie i Norge, og hesteholdet ble videreført og utvidet på Ekeberg av hennes far og mor, og etter hvert kom flere dyr til og det ble aktiviteter for både barn og voksne. Far og mor Edvin og Eva Thorson startet i 1981 Langedrag Naturpark, som sikkert en del har sett programmer fra på NRK. Sissel tok da over driften av EKT Rideskole og Husdyrpark på Ekeberg i Oslo. I 1960 tok hun første formelle rideutdanning i England.

Falch forteller om sin store inspirator og læremester Elsebet S. Bødtker (1917-1998). Hun ble utdannet mensendieck-sykegymnast i 1940 og brukte prinsippene herfra i utviklingen av terapiridning. Hun var den første i verden som innførte terapiridning som behandlingsform for barn og unge med funksjonsnedsettelser. Samarbeidet med overlegene Paulsen og Diderichsen fra begynnelsen av 1950-tallet, gav faget tyngde til å senere bli en del av trygderefusjonsordningen. Sammen med mannen Edvard Bødtker drev Elsebet Hamang gård i Bærum. Sissel tilbrakte mange timer på den åpne gården til herr og fru Bødtker, og la her grunnlaget for den kunnskapen hun skulle ta med seg videre i faget. Da Falch så hva slags virkning den terapien hadde på pasientene, og med inspirasjon fra Bødtkers mensendiecktilnærming, begynte hun på Norsk Mensendieckskole der hun ble uteksaminert i 1964. Hun fulgte Aagot Normans siste kull ved skolen. Falch husker godt et utsagn fra en av legene hun samarbeidet med; « når jeg sender pasienter til fysioterapeut, kommer de tilbake etter tre måneder. Når jeg sender pasientene til mensendieck, kommer de ikke tilbake.» Man kan ganske tydelig se at Sissel Falch er en mensendiecker i kropp og i tanke. Hun viser stor bevissthet i forhold til kroppsergonomi og holdning når hun arbeider med hestene. Fortsatt er hun aktiv mensendieckinstruktør med ukentlige grupper, og har 65 pasienter på hesteryggen.

Hva vektlegges i behandlingen?

Fru Bødtkers metode er grunnlaget for terapiridningen ved EKT. Fysioterapeuten må være en habil rytter for å kunne støtte og instruere slik at hestens og pasientens bevegelsesreaksjoner og –potensiale nyttes maksimalt. Dette er svært viktig. Falch er selv utdannet av kavalerister og har så god forståelse for hestens bevegelse og oppførsel at hun tør å støtte manuelt fra bakken, at hun tør å la alle pasienter sitte alene uten sadel på hesteryggen, at hun tør å løpe ved siden av hesten i galopp. De fleste pasienter bør faktisk erfare skritt, trav og galopp relativt raskt, og de fleste opplever forståelse og mestring relativt raskt. De ulike gangartene gir impulser og bevegelser i hele kroppen til rytteren. Ihverandregående bevegelser fra hesten starter muskelsamspillet i rytterens kropp. I skritt (4-takt) er rytterens bevegelser like våre gangbevegelser. I trav (2-takt) og galopp (3-takt) øker aktiviteten i musklene og treningen bedrer både sikkerhet og samspill med hesten. Balansetrening skjer alltid uten stigbøyler. Pasientene starter alltid uten sadel og alle rideelever ved EKT må gå minst ett semester før de kan begynne med sadel for å øve opp balanse. All trening med pasientene foregår med minst mulig tekniske hjelpemidler. Proteser, skinner, korsett og all form for passiv støtte fjernes før pasientene setter seg på hesteryggen. Rytterne holder løst i halsringen eller i tøylen, med avspent skulderbue og albuer i lett fleksjon mot hestens nakke. Målet med terapiridningen er at rytteren med funksjonsnedsettelse skal oppleve harmoni med hesten ved at begge er i balanse.

Hvordan har terapiridningsfaget utviklet seg?

Falch tør nå å si at hun er skuffet over terapiridningens utvikling. Mange terapeuter velger å sitte på hesten sammen med pasienten. Hun sier at hun tror «fru Bødtker hadde blitt lei seg hvis hun så at de satt to og to på hesteryggen. Jeg har aldri engang tenkt tanken om å sitte på hesten sammen med mine dårligste pasienter». Hun forklarer at en hest ikke er skapt for å bære. Når to personer sitter på hesteryggen, vil kroppenes tyngdeplassering hemme hestens frie, naturlige bevegelser. «Og hva skjer med varmen når man bruker sadel? Varmen fra hesten blir borte. Varmen kan være med å gi en god opplevelse, og den kan dempe spasmer.» Etter å ha snakket med Sissel Falch og har lest boken til Sissel Falch «Terapiridning. Hesten – den firbente fysioterapeut» vet vi at fysioterapeuter som drev med terapiridnig tidligere hadde svært mye rideerfaring og brukte ikke utstyr som spesiallagde sadler og beskyttelsesvester. «Fysioterapeuter har i den senere tid tatt i bruk spesiallagde sadler til de dårligste pasientene. Dette er en uheldig utvikling da vi må bestrebe oss etter å ha nok erfarne hjelpere fra bakken slik at hestens bevegelse og varme kan komme til sin fulle rett.»
Hos Falch og EKT er heller ikke øvelser en stor del av terapiridningen. «Man trenger ikke kompliserte øvelser. Som utfordring og variasjon bruker jeg noen enkle armbevegelser. Med den tid vi har til rådighet, er hestens bevegelser nok. Trening i skritt, trav og galopp er den treningen som trengs.» Bødtker innførte begrepet Hesten- den firbeinte fysioterapeut. Det er nettopp poenget; hesten og bevegelsene under ridningen er terapien. Falch mener vi burde gå tilbake og se hva fru Bødtker gjorde for å få terapiformen igjennom som godkjent behandlingsform.
Sissel synes heller ikke noe særlig om den økende bruken av hjelpemidler i terapiridningen, heller ikke beskyttelsesvesten. Før brukte man ingen hjelpemidler. Med god arbeidsteknikk og tett oppfølging kan opplevelsen for både rytter, terapeut og hest bli sterkere og nærere.

Få terapiridning på dagsorden igjen

Sissel ønsker at terapiridningsfaget skal få en større plass og posisjon i helsefagmiljøene. Det er faktisk slik nå at mange helsearbeidere ikke vet at terapiridning eksisterer. Hun er opptatt av at terapiridning ikke skal bli vanlig ridning, men at prinsippene Bødtker har utviklet blir praktisert med en bevissthet og stolthet som kan gi terapiridningen den innflytelsen og statusen det fortjener. At det skaper helse og bedrer livskvaliteten har hun sett beviser på i mange år, og det vil være trist om et slikt tilbud blekner og mister posisjon.

Nytt senter på Ekeberg

EKT Rideskole og Husdyrpark har de senere år gjennomgått en rekke fornyelser og oppgraderinger. I 1998 begynte Sissel og mannen Michael Falch forarbeidet til et nytt hestesenter. Det nye senteret stod klart i 2011, og det har blitt et flott senter der historikk og nostalgi går hånd i hånd med moderne funksjonalitet. Sissel har alltid hatt en idealistisk tilnærming til virksomheten, men forklarer at hun nok må bli litt mer forretningskvinne nå når investeringene har blitt såpass store. Hun håper allikevel at de positive og forhåpentligvis enda bedre opplevelsene er verdt å betale litt for. Vi forlater i hvert fall Ekeberg med masse flotte opplevelser i bagasjen og vil gjerne tilbake snart. Om man vil ri selv, se barna ri, se på oppvisninger, leke og kose med dyrene eller nyte den grønne kafèen i oasen av dyreliv, er EKT en fantastisk plass for både voksne og barn.

NRK Livsstil 2019 – Fredrik (4) bruker hest for å bli friskere

Fredrik (4) bruker hest for å bli friskere

May Holme

Fredrik (4) kommer gledestrålende inn i ridehallen med shetlandsponnien Juvelen (20). Gutten omfavner Juvelen med tydelig gjensynsglede.

Fireåringen Fredrik og hesten
Ivrige Fredrik (4) blir godt passet på av gode hjelpere.Foto: Patrick da Silva Sæther / NRK

Fredrik får hjelp til å holde i tøylene. Han tar forsiktig fingrene på mulen til hesten. Det går bra. Shetlandsponnien forstår at det er vennskapelig ment.

Faren og moren til Fredrik forteller at sønnen deres er henvist til ridefysioterapi av lege. Gutten sliter med å gå alene og er psykisk utviklingshemmet.

Faren mener at sønnen er blitt mye bedre etter et halvt år med ridefysioterapi.

– Fredrik har stor glede av å være sammen med dyr, og vi ser tydelig framgang med fysisk utvikling, sier pappa Kristian Brende.

Utdanner hestene

Sissel Thorson Falch, EKT Rideskole Ekeberg

Sissel Thorson Falch ble utdannet fysioterapeut ved Norsk Mensendieckskole i 1964, og startet med terapiridning i 1967.
Foto: Patrick da Silva Sæther / NRK

Behandling ved hjelp av ridning høres kanskje underlig ut for mange, men Sissel Thorson Falch fra EKT Rideskole og husdyrpark understreker at det er seriøs behandlingsmetode både innen somatisk og psykiatrisk behandling.

– Vi bruker vel syv år på utdanne en trygg fysioterapihest, sier hun til NRK.

Rytter som rider uten sadel på EKT rideskoleRytter som rider uten sadel på EKT rideskole
Å ri uten sadel gir en viktig kontakt mellom rytter og terapihest, forklarer fysioterapeutene på EKT Rideskole.Foto: Patrick da Silva Sæther / NRK

Man må ha egen godkjenning eller etterutdanningskurs hos Norsk fysioterapiforbund for å utøve ridefysioterapi.

Thorson Falch er selv utdannet fysioterapeut, og har drevet med faget siden 1967. Hun forteller at hestens bevegelser er selve behandlingen. Bevegelsene i ulike ganglag setter i gang impulser i kroppen og hjernen.

Samtidig får du nærkontakt med et stort og varmt dyr. Det gir selvtillit.

– Å sitte på bevegelig underlag krever at du konsentrerer deg; du kommer i flyt og føler mestring, forklarer Thorson Falch.

Mestring og glede

Elevene på terapitimen har ulike behov. Felles er gleden over denne behandlingsmetoden.


Wen-Jing gleder seg til ukens ridefysioterapi på EKT rideskole. Hun skal fra rullestolen og over til hesteryggen. Hesten er en rolig Exmoor-ponni født i 2001.

Anita Myrvold rir ponnien Montana (13). Anita fikk en ryggskade for noen år siden, og bruker ridefysioterapi for å bygge seg opp igjen.

Camilla Utne Gunther sitter stødig på den irske blandingshesten Lenny (19). Camilla har hatt ME i syv år. Hun sier at terapien med hester og selve miljøet i stallen er helt fantastisk.

Hesten som helsearbeider

– Hester og andre dyr kan ha en stressdempende virkning på oss mennesker, forklarer forsker Ingeborg Pedersen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.Camilla og terapihesten Lenny på EKT Ridesenter.

Camilla og terapihesten Lenny på EKT Ridesenter.

Camilla og terapihesten Lenny har en fin pause sammen.

Foto: Patrick da Silva Sæther / NRK

På universitetet kan flere yrkesgrupper ta etterutdanning for å bruke dyr i helsefremmende arbeid. Siden 2008 med hunder og fra 2017 med hester.

Det gir en helsegevinst å bruke hest som helsearbeider, sier forsker Ingeborg Pedersen.

– Mestringsfølelsen en får ved arbeid med dyr, ønsker vi at hver enkelt skal klare å overføre til andre områder i livet også, sier forskeren.

Stressede studenter får hjelp av firbeinte